Liktorn er en av de vanligste fotplagene 1. Det skyldes økt keratinproduksjon som en beskyttelsesreaksjon på langvarig eller gjentatt friksjon eller trykk. Derfor oppstår liktorn vanligvis på typiske trykksteder, og derfor er enkelte mer utsatt for liktorn enn andre.
Hvem får liktorn, og hvorfor?
Noen av risikofaktorene for å utvikle liktorn er knyttet til kroppen og kan være genetiske eller for eksempel være knyttet til alder. Dette inkluderer fotplager (plattfot, unormal gange), misdannelser (hallux valgus, hammertå) og lav elastisitet i huden (for eksempel på grunn av alder). Andre risikofaktorer er knyttet til aktivitet. Personer med jobber som krever mye gange (for eksempel sykepleiere, servitører, postbud eller kabinpersonale på fly), har høyere risiko for å utvikle liktorn. En av de viktigste risikofaktorene er valg av fottøy. Vi velger altfor ofte sko basert på utseende, uten å ta nok hensyn til at de skal passe godt og være behagelige.
Forebygging er den beste behandlingen
Den beste måten å unngå liktorn på er å unngå årsakene som er nevnt ovenfor, i så stor grad som mulig. Her får du noen generelle tips om hvordan du best kan unngå liktorn uten å måtte slutte med favorittaktiviteten din eller skifte jobb.
Noen råd:
- Ta vare på føttene! Vask føttene med såpe og vann hver kveld, og bruk en fuktighetsgivende fotkrem etter at du har tørket dem godt. Hvis du har lett for å få hard hud, bør du jevnlig bruke en pimpstein eller fotfil for å fjerne den.
- Klipp neglene jevnlig. Lange tånegler kan gnisse mot nabotærne eller skyve tåen mot skoen. For å klippe tåneglene riktig skal du klippe dem rett, ikke med avrunding eller i vinkel.
- Bruk behagelige sko som passer. Den vanligste årsaken til liktorn er sko i feil størrelse eller form. Vide, behagelige sko med lav hæl og myk sole som ikke gnisser er det ideelle. Hvis du vil være sikker på at skoen sitter godt, bør du spørre deg for i butikken. Siden føttene hovner opp noe i løpet av dagen, bør du helst handle sko om kvelden, når føttene er på sitt største. Legg også merke til om skoen har noen sømmer som kan skape irritasjon.
- Bytt sko jevnlig for å unngå å irritere samme trykkpunkt hver dag. Dette er særlig anbefalt for personer som har høyere risiko for å utvikle liktorn på grunn av jobbaktivitet.
- Bruk behagelige sokker, om nødvendig med god polstring.
- Unngå å svette for mye. Hvis du svetter mye, er det anbefalt å bruke talkumpudder i sokkene.
- Bruk innlegg i hælen eller innleggssåler. Hvis du må stå og gå mye i jobben, kan dette avta for trykket på føttene.
- Følg med på føttene dine! Ta deg av irritasjon og smerte umiddelbart, og avtal time hos fotspesialist jevnlig hvis det er nødvendig.
- Beskytt føttene når du går inn nye sko. Bruk tykke sokker eller pustende bandasjer på områder der det kan oppstå liktorn når du går inn nye sko. Hvis du vet at du skal bruke stramme sko eller føler at det presser, kan det være nyttig med liktornplaster, for eksempel Compeed®s fuktighetsgivende liktornplaster. Compeed®s fuktighetsgivende liktornplaster gir et beskyttende lag som skal forhindre videre gnisning, og hydrokolloid-teknologien kombinert med petroleum er utviklet for å gi en kontinuerlig fuktighetsgivende behandling.
- Søk medisinsk hjelp hvis du har underliggende fotplager, for eksempel en misdannelse eller unormal gange. I slike tilfeller kan legen anbefale spesielt fottøy eller innleggssåler.
Vi gir følgende råd:
- Unngå sko som passer dårlig. Prøv å ikke bruke sko som er for trange, for løse, for høye eller som har dårlig plasserte sømmer. Skotyper som ikke er tilpasset langvarig bruk, er høyhælte sko, sko med spisse tær og høye støvletter.
- Ikke bruk sokker som passer dårlig, la være å bruke sokker eller det gå uten fottøy.
- Unngå å stå i lange perioder.
Kilder
-
https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/corns-and-calluses/symptoms-causes/syc-20355946
-
https://www.apma.org/Patients/FootHealth.cfm?ItemNumber=1346
Dunn JE. Prevalence of Foot and Ankle Conditions in a Multiethnic Community Sample of Older Adults. American Journal of Epidemiology 2004 ; 159 : 491–498.